Elsa Beskow hører til de svenske illustratørene hvis bilder nesten føles som minner, selv når man møter dem for første gang. Skogen er aldri bare bakgrunn hos henne. Blomster får temperament, sopper blir hus, og barn beveger seg mellom hverdag og eventyr uten noen tydelig grense. Beskow ble født i 1874 i Stockholm og arbeidet både som forfatter og illustratør. Fra debuten Sagan om den lilla lilla gumman i 1897 til bøker som Tomtebobarnen, Olles skidfärd og Solägget skapte hun en billedverden som fortsatt preger hvordan mange av oss forestiller oss svensk natur, barndom og eventyr.
Fra tegnelærer til sin egen bildebokverden
Elsa Beskow, født Maartman, vokste opp i Stockholm og utdannet seg ved Tekniska skolan. I noen år arbeidet hun som tegnelærer ved Whitlockska samskolan. Det er lett å lese hennes senere bøker som ren fantasi, men der finnes også et blikk som er uvanlig oppmerksomt på hvordan barn faktisk ser: nær bakken, nær detaljene, og med en selvfølgelig beredskap til å tro at et blad eller en stein kan være begynnelsen på en fortelling.
Debuten kom i 1897 med Sagan om den lilla lilla gumman. Nationalmuseum har løftet frem hvordan hun ble inspirert av blant andre den engelske illustratøren Walter Crane, og spor av tidens dekorative kunst merkes i rammer, ornamenter og tydelige silhuetter. Samtidig føles Beskow sjelden importert. Hennes skoger, hager og vinterlandskap er svært nordiske, nesten påfallende nære.
Etter ekteskapet med Natanael Beskow bosatte familien seg i Djursholm. De fikk seks sønner, og hjemmet, barna og naturen rundt ble tilbakevendende råmateriale. Men det er for enkelt å kalle bøkene idylliske. I de beste bildene finnes også mørke, uro og en liten stripe fare. Trollet bak steinen i Tomtebobarnen er et godt eksempel: verden er vennlig, men ikke helt ufarlig.
Naturen er ikke kulisse – den er en hovedperson
Det som gjør Elsa Beskows illustrasjoner så lette å kjenne igjen, er ikke bare figurene, men forholdet mellom menneske og natur. Et blåbær kan bli like stort som et barn. En blomst kan bære kjole uten å opphøre å være blomst. Proporsjonene skifter, men plantene er ofte botanisk gjenkjennelige. Den balansen gjør at bildene fungerer i to registre samtidig: som eventyr og som nøyaktig naturiakttakelse.
Hun arbeidet med akvarell, tegning og silhuetter, ofte med en klar kontur og relativt luftige fargeflater. Det finnes mange detaljer, men sjelden visuelt støy. Blikket får et sted å hvile. Det er også en grunn til at illustrasjonene fungerer uventet godt som veggkunst i dag. De trenger ikke et uttalt «barnerom» rundt seg for å bære.
Fem bøker og bildeverdener å kjenne igjen
Puttes äventyr i blåbärsskogen, 1901
Her blir skogens små detaljer en hel verden. Putte møter blåbær- og tyttebærfolk og beveger seg gjennom en natur som er både virkelig og forstørret av barnets fantasi. Mange av Beskows mest dekorative bær- og skogsmotiver kommer herfra.
Olles skidfärd, 1907
En vinterbok med den spesielle blandingen av klar kulde og varm eventyrstemning som Beskow behersker. Snøen er grafisk takknemlig: store lyse flater gjør at figurer, grantrær og fargeaksenter trer tydelig frem.
Tomtebobarnen, 1910
Kanskje hennes mest komplette eventyrverden. Barn i røde sopphatter lever i skogen og møter dyr, vær og farer. Bildene har blitt en slags visuell snarvei til svensk eventyrskog, men når man ser nøye etter er de mer raffinerte enn nostalgiske.
Pelles nye klær, 1912
Fortellingen følger veien fra sauens ull til ferdige klær. Her finnes den pedagogiske siden som går igjen hos Beskow, men kunnskapen er bakt inn i handling og bilde snarere enn lagt oppå dem.
Sol-egget, 1932
I Sol-egget finner en liten skogsalv en appelsin og tror at den er et egg fra solen. Det er en typisk Beskowsk idé: noe helt hverdagslig forvandles gjennom den som ser. Boken kom ut i 1932 og viser hvordan hennes bildespråk kunne være mykt, dekorativt og humoristisk langt ut i karrieren.
Hvorfor bildene fortsatt føles samtidige
Beskow har iblant blitt plassert i en nostalgisk kategori, men det gjør henne mindre interessant enn hun er. Hennes styrke ligger i komposisjonene. Mange bilder har generøse tomrom, tydelige diagonaler og en ganske moderne følelse for rytme. Fargene er ofte dempede grønntoner, jordnære bruntoner, blått og rødt – kulører som tilfeldigvis fungerer svært godt i svenske hjem hundre år senere.
Det gjør også at man kan blande Beskow med annen historisk kunst uten at det blir «barneplakater». En illustrasjon med furutrær og snø kan stå ved siden av et landskap av Carl Larsson eller en dempet John Bauer. Et blomsterbilde kan fungere med botaniske plansjer. Det interessante oppstår ofte når man ikke holder seg altfor bokstavelig til samme bok eller serie.
Slik kan Elsa Beskow fungere på veggen
I et barnerom er det fint å velge et motiv som barnet kan oppdage detaljer i, men unngå gjerne å gjøre hele veggen sukkersøt. En større Beskow i 50×70 cm sammen med to mindre grafiske eller botaniske motiver kan leve videre lenge etter småbarnsårene. På kjøkken eller i gang fungerer de mer naturpregede bildene ofte enda bedre, særlig i eik, mørkbeiset tre eller en tynn svart ramme.
Vil du holde uttrykket rolig, velg to eller tre bilder med samme årstid eller fargeskala. Vil du at veggen skal føles mer samlet og personlig, bland en Beskow med Bauer, en eldre skoleplakat eller et fotografi. Historiske bilder trenger ikke henge kronologisk. De trenger bare å ha noe å si hverandre.
Se Historlys utvalg av Elsa Beskow-plakater →
Vil du se flere sider av Beskows billedverden, er Lasse-liten i hagen et fint eksempel på hvordan hun lot hagen bli en hel fortelling, mens Mai fra Årets saga viser den lysere, mer dekorative siden av kunsten hennes.
Vanlige spørsmål om Elsa Beskow
Hva er Elsa Beskow mest kjent for?
Hun er fremfor alt kjent som svensk bildebokforfatter og illustratør, med klassikere som Tomtebobarna, Olles skiferd, Puttes eventyr i blåbærskogen og Sol-egget.
Når levde Elsa Beskow?
Elsa Beskow ble født i 1874 og døde i 1953. Hennes yrkesliv strakte seg over mer enn et halvt århundre.
Hvilken teknikk brukte hun?
Hun arbeidet blant annet med akvarell, tegning og silhuetter. Mange originalillustrasjoner viser en kombinasjon av tydelig linje, transparent farge og dekorative detaljer.
Passer Elsa Beskow bare i barnerom?
Nei. Mange natur-, vinter- og blomsterbilder fungerer like godt på kjøkkenet, i gangen, på soverommet eller på en blandet bildevegg. Det handler mer om motiv, ramme og skala enn om hvilken bok bildet kommer fra.